Ord og uttrykk i aksjeverden

Ordredybde

Ordredybde viser aktive ordrer for kjøp og salg av en aksje som ikke matcher hverandre i pris. Siden ordrene ikke matcher hverandre i pris, er de ikke gjennomført enda. Handelen gjennomføres først når prisen matcher, og kjøper og selger er enig om prisen.

Utbytte

Et utbytte er når et selskap utbetaler hele eller deler av overskuddet sitt til de som eier aksjer i selskapet. Størrelsen på utbyttet blir overskuddet som utbetales, delt på antall aksjer som finnes.

Du må ha eid aksjer før en bestemt dato for å få utbetalt utbyttet.

VPS-konto

En VPS-konto er en konto hos Verdipapirsentralen, som du kan se i nettbanken hos oss. Hos oss må du ha aksjene dine på en VPS-konto. Dette er en konto som opprettes og automatisk kobles til aksjekontoen eller aksjesparekontoen (ASK) din første gang du handler aksjer.

Emisjon - når et selskap trenger penger

Et selskap gjennomfører en kapitalutvidelse, ofte kalt en emisjon, når selskapet skal hente penger i markedet.

Det kan være mange grunner til at et selskap ønsker å hente penger fra investorer. Selskapet kan for eksempel ønske å gjøre nye og større investeringer, som kan komme investorer til gode senere. En annen grunn kan være at selskapet trenger å dekke underskudd og gjeld for å overleve.

Det finnes flere forskjellige typer emisjoner.

Fortrinnsrettet emisjon

En fortrinnsrettet emisjon er rettet mot alle de eksisterende aksjonærene. Her tilbyr selskapet eierne, altså aksjonærene som allerede eier aksjer i selskapet, å bestille flere aksjer basert på deres eksisterende aksjebeholdning

Hovedregelen for emisjoner er at selskaper må gjøre fortrinnsrettede emisjoner.

Rettet emisjon

En rettet emisjon er rettet mot kun et bestemt utvalg av eksisterende aksjonærer, eller helt nye investorer. Denne type emisjoner kan utføres mye raskere enn en fortrinnsrettede emisjoner, men krever at selskapet fraviker fra hovedregelen om at emisjoner skal være fortrinnsrettet, altså rettet mot alle de eksisterende aksjonærene.

Selskapet er derfor avhengig av at styret til selskapet godkjenner og begrunner emisjonen med en saklig grunn.

Reparasjonsemisjon

Reparasjonsemisjonen er for aksjonærer som ikke ble invitert til å delta i den rettede emisjonen (du kan lese om rettet emisjon ovenfor). Aksjonærene får mulighet til å tegne (kjøpe) aksjer til samme vilkår som de aksjonærene og investorene som deltok i den rettede emisjonen.

Splitt og spleis av aksjer - en endring i antall aksjer

Et selskap kan velge å splitte en aksje eller å spleise en aksje. Begge deler fører til en endring i antall aksjer som finnes i selskapet. Om selskapet skal foreta en splitt eller spleis, vedtas på generalforsamlingen til selskapet.

Splitt av aksjer - når antall aksjer økes

Årsaken til at et selskap ønsker å splitte en aksje er typisk for å senke prisen per aksje for å gjøre den mer tilgjengelig for investorer. Slik kan selskapet øke likviditeten/omsetningen i aksjen.

En splitt har ikke store konsekvenser for deg som eier aksjer i et selskap. Verdien du eier forblir den samme, men du får et større antall aksjer som alle har en lavere pris.

Eksempel på splitt av aksjer

Splitter uttrykkes ofte i størrelsesforhold, som for eksempel en 2:1 aksjesplitt. Dette vil si at du som eide aksjer i selskapet før splitten vil få 2 aksjer per 1 aksje du eide. På grunn av dette, dobles antall aksjer i selskapet.

Prisen per aksje vil justere seg tilsvarende. Hvis én aksje kostet 100 kroner før en 2:1 splitt, vil den koste 50 kroner etter splitten. Selv om aksjene nå koster 50 kroner, har du like mye verdi i selskapet fordi du har 2 aksjer til 50 kroner i stedet for én aksje til 100 kroner.

Spleis av aksjer - når antall aksjer reduseres

Motivasjonen for et selskap til å gjøre en spleis, er typisk at prisen per aksje er veldig lav. Aksjen kan for eksempel handles i ører i stedet for kroner. Når aksjer handles i ører, blir ofte avstanden mellom kjøper- og selgersiden høyere, noe som fører til større prosentvise svingninger (volatilitet) i prisen på aksjen.

En spleis har ikke store konsekvenser for deg som eier aksjer i et selskap. Verdien du eier forblir den samme, men du får et lavere antall aksjer som alle har en høyere pris.

Eksempel på spleis av aksjer

Spleiser uttrykkes ofte i størrelsesforhold, men motsatt av en splitt, for eksempel en 1:2 aksjespleis. Dette vil si at du som eide aksjer i selskapet før spleisen vil få 0,5 aksje per 1 aksje du eide. På grunn av dette halveres antall aksjer i selskapet.

Prisen per aksje vil justere seg tilsvarende. Hvis én aksje kostet 1 krone før en 1:2 spleis, vil den koste 2 kroner etter spleisen. Selv om aksjene nå koster 2 kroner, har du like mye verdi i selskapet fordi du har 0,5 aksjer til 2 kroner i stedet for én aksje til 1 krone.

Blir verdien av selskapet påvirkes av splitt og spleis?

Splitter og spleiser i aksjer påvirker ikke verdsettelsen av selskapet. Eventuelle svingninger i pris utover bytteforholdet som ligger i spleisen eller splitten, er en psykologisk effekt av at aksjen koster mer eller mindre, eller andre faktorer.

Volatilitet - når verdien går opp og ned

Volatilitet er et begrep som blir brukt når vi snakker om svingninger i aksjemarkeder eller enkeltaksjer.

Hvis prisen på en aksje svinger eller varierer mer sammenlignet med en indeks, kan aksjen anses som volatil. Indeksen er typisk en samling av de mest omsatte aksjene på for eksempel Oslo Børs. Generelt kan vi si at små og nye selskaper er mer volatile enn større og mer stabile selskaper.

Mange investorer finner volatile aksjer spennende fordi de har potensiale for kortsiktige gevinster. Samtidig vil risikoen for kortsiktig tap være større sammenlignet med mindre volatile aksjer.

Bear- og bull market - beskriver trenden i et marked

«Bear market» kjennetegnes ved at man får et langvarig prisfall i et marked. Typisk må prisene i et marked, eller deler av et marked, ha falt minst 20% fra toppnoteringen for å kunne klassifiseres som et «bear market». «Bull market» er det motsatte av «bear market».

Uttrykkene bear og bull brukes også til å beskrive holdningene du har, eller investeringene du har gjort, ovenfor en aksje. Hvis du er "bull" på en aksje, tror du at den vil stige i verdi, mens hvis du er "bear" på en aksje, tror du at den vil falle i verdi.