Lukk

For at skandiabanken.no skal fungere optimalt lagrer vi cookies. Cookies brukes også til trafikkmåling. Fortsett å bruke siden som normalt om du godtar dette. Les mer om vår bruk av cookies her.

Ooops. Det ser ut som nettleseren din er for gammel til å fungere skikkelig med nettbanken vår. Vi skal fungere bra med det meste, men ikke Android 5 og lavere, eller Internet Explorer 10 og lavere.

Når aksjemarkedene rakner, eller ikke

Kjenner du på at du er nervøs og vil selge deg ut av aksjer og fond etter nedgangen på slutten av 2018? Les tankene fra fagsjefen vår for sparing før du bestemmer deg.


Slutten på året ble beintøff i verdens aksjemarkeder. Ekspertene kappes om å forklare hva som har skjedd, samtidig som det advares om at mer kan være like rundt hjørnet. Samtidig viser historiske data tydelig at du kan bedre sjansen for positiv avkastning ved å handle etter turbulente perioder.

Året som gikk

For et år siden hadde vi nettopp lagt bak oss et formidabelt år, med en oppgang på hele 19,1 %. 2018 ble ganske annerledes. Indeksen S&P 500 falt 4,38 %, verdensindeksen (MSCI) unntatt USA falt 13,27 % i lokal valuta, europaindeksen falt 13,11 %, mens verdensindeksen inkludert USA falt 11,18 % målt i dollar. Flere spådde at Oslo Børs ville underprestere mot verdensindeksen, men den nøyde seg med et fall på 1,8 %. Og kanskje enda mer dramatisk, 2018 går inn i historien som året da oljefondets størrelse minket for første gang på 15 år. Sist gang det skjedde var i det begredelige børsåret 2002.

Året som kommer

2019 er, som vanlig, lastet med farer. I mars kan vi både få en eskalering av handelskrigen mellom USA og Kina og en ukontrollert Brexit. I tillegg snakker mange høyt om at vi nå er nær enden på en økonomisk syklus, med en global undersøkelse blant Finansdirektører som et av mange illevarslende tegn. Får finansdirektørene rett, så vil en global resesjon treffe oss i 2019. Samtidig strammer både FED og ECB inn pengepolitikken, og det er ventet å fortsette inn i 2019. Men alt dette er kjent, og det er mye av årsaken til at markedene har vært, og fortsatt er, svake. Å spå aksjemarkedene er alltid vanskelig.

Er det mulig å spå?

For ett år siden publiserte Marketwatchs spaltist Mark Hulbert et befriende edruelig innlegg om aksjemarkeder og forventninger. Ved å se på årlig avkastning tilbake til 1896 for Dow Jones-indeksen, fant han ut at sannsynligheten for oppgang var 65,5 % i et hvilket som helst børsår. Hvis børsåret fulgte ett år med fall, for eksempel i år, var sannsynligheten for oppgang på 65,4 %, altså omtrent identisk. Kanskje enda mer overraskende er det at oddsen for oppgang var uendret selv om året før hadde bydd på en oppgang på over 20 %. Men egentlig er det ikke overraskende i det hele tatt. Sannsynligheten for oppgang eller nedgang i aksjemarkedene er omtrent lik hvert eneste år, uavhengig av hvordan fjoråret var. Det er hendelsene vi enda ikke vet hvordan utspiller seg som vil avgjøre hvordan markedene gjør det.

Tallene bak krisene

La oss besøke muligheten for en resesjon en gang til. Siden slutten av 40-tallet har amerikansk økonomi opplevd 11 resesjoner. Aksjemarkedene har faktisk steget gjennom 6 av dem, og har i snitt gitt 0 % i avkastning gjennom resesjonen, som i snitt varer 11 måneder. Det som viser seg, er at aksjemarkedene ofte faller før resesjonen har begynt. Aksjemarkedene har falt 3,42 % i snitt i de 6 månedene før resesjonen starter. Markedene priser altså inn muligheten for en resesjon. Med mindre vi får en utløsende faktor for en varig krise, så kan bunnen nå være nær. I skrivende stund (2. januar) er markedene ned omtrent 15 % fra siste års høyeste notering. Basert på data fra 1960, er sannsynligheten for positiv avkastning 1 år fram i tid ved kjøp nå i den amerikanske S&P 500 indeksen 79,5 %, og det er altså etter et fall på 15 %. I snitt har året etter et slikt fall gitt en avkastning på 12,4 %. Dette mot en gjennomsnittlig sannsynlighet for positiv avkastning på 65,5 % og en gjennomsnittlig årlig avkastning på 9,5 % for den samme indeksen.

På Oslo Børs har vi bare data fra 1983, men tallene er relativt like. Sannsynligheten for positiv avkastning er 69,1 %, mens den gjennomsnittlige avkastningen det neste året har vært på hele 21 % ved kjøp etter et fall på 15 % fra toppen. Timing er vanskelig, men basert på historiske data, så har det altså vist seg at man kan øke sannsynligheten for positiv avkastning med å kjøpe etter et fall.

Ikke glem oljen

Vi vil også trekke frem ett argument til som kan indikere at du ikke bør kaste kortene akkurat nå. Oslo Børs påvirkes ofte av oljeprisen, selv om korrelasjonen på langt nær er så høy som man skulle tro, og oljeprisen har over tid hatt tydelige sesongmessige variasjoner. Ved å se på den prosentvise utviklingen gjennom et år fra 1990 og frem til i dag, ser vi et tydelig mønster som kan forklares med den globale etterspørselen. Oljeprisen stiger svært ofte i perioden fra slutten av januar til utgangen av september. 19 av 29 år har endt med oppgang i denne perioden, i snitt 20,3 %. Og selv om det nok er en ren tilfeldighet, så er sannsynligheten for oppgang i perioden 65,5 %. Det finnes en rekke unntak, men kombinert med en sesongmessig sterk periode i aksjer, så kan faktisk timingen være ekstremt dårlig for et salg av Oslo Børs nå. 

Vårt tips

Vi er helt enige i at vi etter alle solemerker nærmer oss slutten på en historisk lang oppgangssyklus i aksjemarkedene. Flere av oss som har jobbet med markedene lenge har ventet på en større korreksjon, men har vært svært usikker på hva som ville utløse den og når den skulle komme. Holdningen vår har derfor vært å investere jevnt og ha et langsiktig perspektiv på aksjeinvesteringene. Det vil si at du ikke bør ha behov for pengene du har i aksjemarkedet de neste 5 årene.

I en slik periode vi er i nå, med stor volatilitet og usikkerhet, er noe av det smarteste du kan gjøre å investere gjennom en spareavtale. Så for deg som ikke har kommet i gang med sparing i aksjemarkedene, bør du ikke se på nedgangen som en grunn til å la være, men en unik mulighet til å få en god start.

Snakk med Christian Askvik-Hansen

Fagsjef sparestrategi og utvikling

Christian Askvik-Hansen