Lukk

For at skandiabanken.no skal fungere optimalt lagrer vi cookies. Cookies brukes også til trafikkmåling. Fortsett å bruke siden som normalt om du godtar dette. Les mer om vår bruk av cookies her.

Ooops. Det ser ut som nettleseren din er for gammel til å fungere skikkelig med nettbanken vår. Vi skal fungere bra med det meste, men ikke Android 2.3 og lavere, eller Internet Explorer 8 og lavere.

Les mer om nettleserstøtte

10 år siden finanskrisen. Hva så?

15. september er det 10 år siden den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers kollapset. Denne høsten blir vi garantert eksponert for utallige artikler om krisen, og ikke minst, det uunngåelige spørsmålet – står en ny krise for døren?


Det kommer ikke til å være manko på spådommer om at en ny krise er på trappene. Ekspertene som forutså finanskrisen vil igjen få mye oppmerksomhet. Det mange av disse har til felles er at de er gode til å se den neste faren, og har nesten uten opphold spådd nye store kriser de siste 10 årene. Vi optimistene derimot er godt støttet av en rekke positive økonomiske data når vi tror på videre markedsoppgang. Ingen vet hvem som har rett. Det avhenger helt av hva som skjer rundt neste sving.

For 11 år siden, i 2007, lignet nyhetsbildet på det vi ser i dag. Aksjemarkedene, økonomien og det meste gikk så det suste. Men en liten gruppe advarte på det sterkeste (og hadde advart en stund) mot konsekvensene av renteøkning på boligmarkedet i USA. I dag kan vi for eksempel se mot handelskrigen som kan være en utløsende faktor for den neste krisen. Skeptikerne er (med rette) klar på at en eskalering av handelskrigen før eller siden vil gi alvorlige utslag i verdensøkonomien. Vi optimistene, påpeker (også helt korrekt) at symptomene (enn så lenge) uteblir. Det eneste som avgjør utfallet er hva som skjer rundt neste sving, og det er svært vanskelig, om ikke umulig, å spå.

Så hvordan skal du som sparer eller investerer i aksjer forholde deg til dette?
Det er lett å gå seg vill i skogen av investeringsråd. Skal du velge aktiv- eller passiv forvaltning, og skal du prøve å tilpasse sparingen din til den neste finanskrisen? Eller skal du holde hodet kaldt, og til og med kjøpe litt når markedet er på bunnen? Svaret er at uansett hva du gjør – gjør det samme over tid. Det er det viktigste. Den moderne finansanalysens far Benjamin Graham skrev:

- Den beste måten å måle suksess på dine investeringer er ikke hvorvidt du slår markedet, men om du har en plan og den nødvendige disiplinen til å komme deg dit du vil.

September er statistisk sett den svakeste måneden på Oslo Børs, men i fjor kunne den vanligvis så skrekkelige måneden by på hele 5,8 % avkastning. Risikoen med å prøve å forutse den neste krisen, er at du går glipp av oppgangen som kommer når ting ikke utspiller seg helt som du ventet. Den eneste grunnen vi ser til å ta penger ut av aksjemarkedet, er at du faktisk skal bruke de til noe de neste tre årene, og ikke tåler risikoen. I alle andre tilfeller mener vi at spareavtaler er den beste strategien du kan ha.

La oss gå 10 år tilbake, og si at du for eksempel var en skikkelig ulykkesfugl og startet din første spareavtale i august 2008. Du sparte i aksjefond som fulgte utviklingen i det globale aksjemarkedet. Du startet altså sparingen din måneden før Lehman Brothers gikk konkurs og verdensøkonomien stupte med i dragsuget. Det hadde ikke vært en hyggelig start på spareeventyret. I november ville du med en månedlig sparesum på 1 000 kroner ha skutt inn 4 000 kroner. Da ville du ha opplevd at 22 % av verdiene var forduftet. Men allerede i april 2009 ville du hatt positiv avkastning på pengene dine, og 9 000 kroner ville ha blitt til 9 100. Om du til sammenligning foretok en engangsinvestering i august 2008, ville investeringen din ha mistet 54 % av verdien på samme tidspunkt, altså i april 2009. Frem til juni i år ville du totalt ha skutt inn 119 000 kroner, og hatt en avkastning på 91 %. De samme 119 000, skutt inn som engangsinvestering i august 2008, ville i dag hatt en avkastning på 74 %.

La oss nå si at du var tilsynelatende uheldig å putte 119 000 kroner i markedet i august 2008, rett før finanskrisen var et faktum. Samtidig tegnet du en spareavtale på 1 000 kroner i måneden. Da ville porteføljen din i dag ha vært verdt 433 000 kroner.

Graf som viser utviklingen i verdien på en spareavtale startet i 2008, fram til 2018

Så hva bør du velge? Uansett om du har vært i markedet en stund, eller om du er ny - behold langsiktige penger i aksjer og tilfør ny kapital hver måned. Hvem ville vel ikke hatt en portefølje verd 433 000 kroner?

Alle beregninger er basert på kursutviklingen på hovedindeksen på Oslo Børs, og det er ikke tatt høyde for løpende kostnader.

Snakk med Christian Askvik-Hansen

Fagsjef sparestrategi og utvikling

Christian Askvik-Hansen